Bransjer
Skumflotasjon og klarning av avgangsvann.
Nanobobler er gassfylte hulrom under 200 nm som genereres i prosessvann og føres inn i flotasjonskretsen eller avgangsvannet. De stiger ikke opp, men følger vannet i dager til uker og kjerner ut på hydrofobe mineralflater, slik at induksjonstiden kortes ned. I avgangsvann løfter det negative zetapotensialet kolloidalt finstoff ut av vannfasen: NanoMAR oppgir 80 %+ fjerning av suspendert materiale og 50 %+ redusert turbiditet, uten dosering.
Nanobobler fester seg til de fine mineralpartiklene vanlige bobler går forbi – fraksjonen som mangler treghet til å krysse strømlinjene rundt en stigende boble – og bærer dem opp i skummet. NanoMAR publiserer ingen tall for flotasjonsutbytte; svaret hører til malmen din, og det kommer fram gjennom benkforsøk og en sidestrøm.
I håndtering av avgangsmasser bidrar de til å klarne vann for gjenbruk, noe som reduserer ferskvannsbehovet og volumet som går til dammen.
Flotasjon er et kollisjonsproblem: partikkelen må møte en boble, drenere filmen mellom dem, og henge fast helt opp i skummet. Utbyttekurven straffer begge ender — grovt rives løs i turbulenssonen, finstoff mangler treghet til å krysse strømlinjene rundt en stigende boble.
Oppdriften følger volumet, motstanden omtrent radien. Under 200 nanometer taper oppdriften: hulrommet går dit vannet går, samme fysikk i alle bransjer. Da når partikkelen cellen med gass på flaten.
Et samlet utbyttetall skjuler hvor metallet forsvinner. Sikt avgangen fra rougheren: tapet ligger som regel i det fineste materialet, det møllen brukte mest energi på å lage.
Festing. Et hulrom på en hydrofob flate har drenert deler av filmen før flotasjonslufta kommer. Induksjonstiden går ned.
Aggregering. Gassbroer trekker hydrofoberte mineralpartikler sammen i klaser som flyter som grovere korn.
NanoMAR oppgir ingen utbytteprosent, for ingen kan tallfeste den uten malmen din på bordet. Det blir testarbeid, dokumentert slik NanoMAR bygger referanser.
Turbid returvann koster to ganger: selektiviteten faller, og reagens kjøpt til malmen brukes opp på vannet.
| Koagulant og flokkulant | Nanobobleflotasjon | |
|---|---|---|
| Hva tilsettes | Polymer, koagulant, av og til kalk | Bare vann og gass |
| Leirkolloider | Fanges når dosen er trimmet inn | Trekkes inn av negativ ladning |
| Returvann | Polymerrest sirkulerer tilbake | Bare det vannet hadde med seg |
| Publiserte tall | Avhenger av doseringsprogrammet | 80 %+ suspendert stoff · 50 %+ turbiditet |
| På anlegget | Tankpark, dosering og HMS-rutiner | Ingen kjemikalier å lagre |
Fortykkeren blir stående. Det som endrer seg er overløpet, og mindre væske å avvanne.
Reagens løper hver time møllen går, og treffer tre steder samtidig: innkjøpsbudsjettet, kjemien i deponiet og utslippsvannet du står ansvarlig for.
Renere returvann betyr mindre kollektor brukt på kjemi resirkuleringen dro med tilbake. Generatoren tilfører ingenting selv: inn går vann og gass, ut kommer ingen biprodukter — oksygenering av vann i praksis ser likt ut der dosering erstattes.
Nanobobler gjør ikke et mineral hydrofobt. En malm som trenger kollektor, trenger den fortsatt. NanoMAR oppgir ingen prosent spart reagens, og vi ville vært skeptiske til den som gjør det uten forsøk på din malm.
I vann, aldri i pulp. Generatoren lader vannet, vannet bærer boblene inn.
Ladet vann går inn med kollektoren, så partiklene når cellen med gass på flaten.
Boblene løfter fraksjonen flokkulanten sliter med. Møllevannet starter renere.
Mot sjiktning, lukt og algevekst: 40 %+ høyere oksygenoverføring enn vanlig lufting.
Suspendert stoff ut av vannfasen, målt der verket allerede rapporterer.
Benketest først, så pilot på sidestrøm, så utstyr dimensjonert på det piloten målte.
| Modell | Kapasitet | Rolle |
|---|---|---|
| NanOxy S2 | 2–50 lpm | Bærbar enhet, flotasjonsforsøk på benk |
| NanOxy M Pro | 10–100 m³/t (nominelt 35–55) | Pilot på sidestrøm og oppskalering |
| NanOxy S1 | 0,3–1 000 m³/t | Industriell mengde. Krever trykkgass |
| NanVANN Pro | 5–500 m³/t | Avgangsvann: TSS og TOC |
Det keramiske trinnet finnes nettopp for abrasivt og aggressivt vann.
Mot en nullperiode, på prøvepunktene verket allerede bruker.
Tre tilfeller der vi ville brukt pengene et annet sted.
Verdi låst i grove sammenvoksninger er et oppmalingsproblem. Ingen boblestørrelse endrer mineralogi.
Løst metall må felles ut eller byttes ionisk. En boble tar det ikke.
Oksygen der sulfider ligger kan sette fart på oksidasjonen. Gassvalget må begrunnes.
NanoMAR genererer hulrom under 200 nm. De er for små til at oppdriften dominerer, så de følger vannet i dager, kjerner ut på hydrofobe mineralflater og korter ned induksjonstiden. Gassbroer samler finstoff i klaser som flyter som grovere korn.
Et nanobobletrinn fra NanoMAR doserer ingenting: inn går bare vann og en gass, så ingen rest følger med i avgangen. Om kollektordosen går ned er malmspesifikt, og NanoMAR oppgir ingen prosent spart reagens.
Nanoboblene bærer negativt zetapotensial som trekker til seg kolloidalt finstoff og løfter det ut av vannfasen. NanoMAR oppgir 80 %+ fjerning av suspendert materiale og 50 %+ redusert turbiditet, uten koagulant eller polymer.
NanoMAR plasserer enheten i vann, ikke i pulp: foran rougheren, på fortykkerfôringen eller på returvannet. Vannet bærer boblene inn, og utstyret står utenfor den abrasive strømmen.
NanoMAR kjører benkeforsøk på NanOxy S2 med 2–50 lpm og pilot på NanOxy M Pro med 10–100 m³/t. Produksjonsmengder tas av NanOxy S1, 0,3–1 000 m³/t, og avgangsvann av NanVANN Pro, 5–500 m³/t.
Oppmalingsgrad, siktet avgang fra rougheren, reagensdoser og turbiditet i overløpet. Så sier ingeniørene i Bergen fra om et nanobobletrinn passer malmen din.
Fortell oss om prosessen din, så dimensjonerer vi et nanoboble-system for den.
Snakk med teamet vårt